Norskfaget og jeg:P

Jeg husker godt første gangen vi møttes. Det var i ett slitt gammelt klasserom på gommerud skole. Solen skinte og det glinset i de tusener av støvpartikler som svevde gjennom rommet.
Jeg var seks år denn gangen og viste egentlig ikke hva norskfaget dreide seg om.

Nå ti og et halvt år senere vil jeg si jeg har blitt en mer erfaren elev i dette utrolige faget. Norskfaget er nemlig som en kameleon med ett biblotek i magen. Med dette mener jeg at norsken kan være så mangt og at den er veldig uforutsigbar. Den inneholder utrolig mye og det er bra, men av og til kan den være litt vanskeliog å ha med å gjøre. De fleste vil vel egentlig si at norskfaget er ett flott fag når det gjelder å skrive artikler og lese bøker, men ettervert sniker nynorsken seg inn og da er det en del som blir litt negative. Denne Ivar Aasen burde egentlig hvert en av de fire store vis du spør meg. Nemlig Svarte dauden, spanske syken, Ari Behn og vår kjere Ivar.